God morgen herlige skapninger. Nå sitter jeg på Skøyen hos Greven og ser på film og spiser snop. Spiste insane mye godteri i går så i dag har jeg bare én stor klump med godteri i magen min. Har fått jobbet litt i dag, lært nye ting og skal runde av hele ettermiddagen/kvelden i boblebadet. Det skal bli deilig.
Dette blir min siste fridag på lenge, i morgen er det tilbake til virkeligheten med møter, avtaler og alt som må gjøres, og på tirsdag skal jeg treffe Celine Engelstad, og jeg tror at jeg skal ha en konkurranse hvor man kan vinne smykke fra kjæreste Celine. Møtte forresten hunden til Celine i går, Zara, hun var noe av det nydeligste jeg har sett. Åh, nå savner jeg Missi.
Pupper på 1-2-3 til festkjolen eller bare for å variere litt? Silikoninnlegg fra Cubus, gjør underverker eller hva?
Kosekveld. Nancy og AD er her, vi hører på digg musikk og spiser vaffelkjeks eller noe rart. Om en time skal jeg ned på båten på aker brygge, det er så lenge siden sist, og jeg vil spille Buzz med Knerten og Klysa. Nu vel, det ser ut til å bli en utrolig deilig kveld, og det passer bra etter en så fin formiddag. Jeg har jo spilt i en kortfilm vet dere, og den kommer til å bli grisebra.
Hva synes dere forresten om mitt nyeste plagg fra Paris? Jeg har to andre ting derfra også, men de skal dere få se en annen dag!
Da jeg fikk noe nytt av mamma eller pappa da jeg var yngre og gikk på skolen, ville jeg alltid ha det på meg eller med meg dagen etterpå. Da de spurte meg om noen hadde kommentert det, eller sagt at det var fint, måtte jeg juge til de. Jeg løy og sa at alle hadde sagt at det var fint, bare for at de skulle bli glade. Sannheten var at ingen noen gang la merke til at jeg hadde nye ting, ingen kommenterte det, men jeg var stolt uansett, og spesielt siden jeg hadde fått det av mamma og pappa.
Sånne minner som dette kom frem da jeg begynte å skrive om min tid på ungdomsskolen, vonde minner som jeg egentlig har fortrengt men som kommer tilbake. Jeg liker ikke å rippe opp i fortiden min, det gjør altfor vondt, håper dere skjønner det.
Nå er jeg ferdig, jeg gidder ikke diskutere dette lenger, jeg hadde det vondt, jeg har tilgitt og glemt, nå er det på tide at dere også gjør det.
maren dro til kristiansand i dag. jeg skal snart dra ned til sentrum for å være med i en film. gøy å fylle dagene med noe spennende, jeg gleder meg til å se det ferdige resultatet. i kveld skal jeg bare slappe av, neste uke er det masse som skjer så jeg bør hvile litt. mobilen min har tatt kvelden. jeg klarer ikke skrive med store bokstaver. kameraet mitt er dødt. et par nedturer med andre ord, men jeg overlever.
Gjett hva jeg skal på onsdag neste uke klokken 17:00. Come on det er lett!
Skjorten har jeg lånt av Marthe, og tightsen er helt ny fra GT. Pelsen kjøpte jeg på Monkibutikken i bogstadveien i går, de har så masse fint der, og helt latterlig billig. Lipglossen er fra YSL og den bor på leppene mine for tiden, i kveld skal jeg lakke neglene røde og ha røde lepper. Love!
I går fikk jeg en kommentar til mobbeinnlegget mitt, fra en av de jeg gikk på skole med på barne og ungdomsskolen med. Det er forkastelig hvordan et menneske, nå 8 år etterpå fortsatt er en mobber og en som slenger dritt. I kommentaren sin annklaget hun meg for å ha gjort diverse ting mot henne på barneskolen, ting jeg ikke kan huske at har funnet sted.
La oss si at jeg gjorde dumme ting på barneskolen, dumme ting som en jente på 8 år gjør når hun føler at andre jenter er slemme. Skal jeg nå, over 10 år etterpå fortsatt føle skyld? Jeg er ikke hjerteløs, om det er sant det denne jenta skriver, så er jeg da bra nok oppdratt til si unnskyld, holder ikke det? Skal folk for alltid bære nag for noe man gjorde da man kanskje ikke visste bedre?
Denne jenta sa også at hun husket episoden der jeg ble presset opp mot en vegg, spyttet på og truet med bank. Hun sa at jeg fortjente det, jeg hadde kalt en jente for hore. Det vekket minner. Jeg husker nemlig veldig godt at jeg aldri kalte noen for hore, men på ungdomsskolen var det en veldig godt brukt grunn til å “ta” noen. Det er ikke vanskelig å legge sammen to og to, og se at om en jentegjeng vil plage noen, så er et lett for de jentene å finne opp ting for å ha en grunn til å hate noen. For man kan jo for all del ikke bare la folk være og leve videre.
Det overrasker meg at denne jenta fortsatt ikke har vokst opp. Hun mente at jeg fortjente det jeg gikk igjennom, hun mente at det var til pass for meg fordi jeg var så slem. Jeg var alene! Jeg hadde ingen å lene meg på, såklart setter man ut piggene når en hel jentegjeng er etter deg. Skjønner ikke min gamle klassevenninne det? Klarer hun ikke å se at nå, 10 år etterpå, så må det da kunne være mulig å tilgi? Jeg har tilgitt jentene som plaget meg for lenge siden, man kan ikke gå rundt og hate, og jeg har innrømmet at jeg kanskje ikke alltid tok de riktige valgene. Er det ikke på tide at resten av jentene kommer seg videre med livene sine og innser at de kanskje ikke var så greie?
Jeg gleder meg fortsatt til å se denne jenta inn i øynene, se hvor mye hun har oppnådd når hun er så dum og naiv at hun tror at ting som skjedde for 10 år siden skal være grunnlaget ditt resten av livet. Det er ikke sånn det funker, og denne jenta kommer til å råtne, akkurat sånn som den skitne innsiden av kroppen sin. En gang en mobber, alltid en mobber.
